Nylig har en miljøverngruppe i Indonesia bygget et plastavfallsmuseum "3F" (Fish Fersus Flastik) bestående av over 4000 stykker plastavfall for å minne folk på faren for at plastavfall forurenser elver og hav, og for å utdanne folk til å redusere bruk av engangsplast som forurenser indonesiske elver. I utstillingen inviteres besøkende til å utforske livet under vann og vise frem smerten ved sameksisterende fisk og plastavfall som lever i elveleiet.
Imidlertid er deponering av en stor mengde ikke-nedbrytbart plastavfall på elvebredden faktisk ikke den største skaden ved plastforurensning. Mikroplasten som dannes ved den fysiske nedbrytningen av dette tilfeldig kasserte plastavfallet er i fokus for plastforurensning.
Mikroplast er en type plastpartikkel med en diameter mindre enn 5 millimeter, som er vanskelig å oppdage med det blotte øye. Disse ofte oversett fenomenene, ettersom plastavfall genereres i store mengder år for år og måned for måned, har også økt betydelig. Noen av dem kan til og med komme inn i dyrekroppen med vannressurser eller næringskjeder, og til slutt komme inn i menneskekroppen, Og mange vitenskapelige studier har tidligere rapportert oppdagelsen av plastrester i menneskekroppen, noe som også bekrefter eksistensen av denne faren.
